Heilt sida fødebagen blei eit dilemma leitte eg internett rundt etter kva eg skulle pakke ned. Eg fant mange forslag som var heilt forskjellige, så med det tenkte eg å dele kva eg fekk brukt for – og kva eg vil annbefale. Min fødsel skjedde på ahus, og det kan være forskjellig fra plass til plass kva dei gir ut av saker, så det kan lønne seg å finne ut på forhånd. Som dikka vil sjå under er det ikkje så masse ein eigentleg treng å ha med seg, vertfall ikkje til baby. Hugs at sjukehuset har alt av pumpeutstyr til låns, tåteflasker, morsmelkserstatning, bleier, våtservietter og alt anna du skal finne nødvendig til den lille. Uansett, her er det me brukte og var heilt avhengige av. Treng du ikkje lista no? Lagre innlegget ein lur plass slik at du kan ta denne opp igjen den dagen du har brukt for det!

Til mammaen:

2-3 ammesinglettar
Det blir fort gulp, melkespreng osv på dei, lønner seg derfor å ha fleire
2 ammebh’ar
Ein god og stor pysj som ikkje strammar nokon plass
Annbefalar pysj med knappar på overdelen slik at du kan kneppe enkelt ned for å gi pupp.
Morgenkåpe
Dette var livreddende i det et tok min første dusj, når eg måtte opp på natta å hente mme eller når ein trengte noko ammevennleg til å ha på seg.
Tøfler/sandaler
Annbefalar nokon du kan kaste etterpå – tenk berre på alle bakterier på sjukehusgolvet.
◌ 2 gravidtruser
Eg fekk nettingtruse på sjukehuset til dei første dagane med store bind, men gikk over til litt mindre bind dagen før avreise. Men det er dog veldig individuelt kor mykje ein blør.
2 mjuke bukser
Eg sverga til desse fra Cubus.
◌  Reisesett
Finn noko du kan reise heim i, som er behagelig samt som du føler deg litt ekstra fin i.

Fødselspapir
VIKTIG!
Toalettsaker
Kjøp eingongs shampoo, tannkrem, hårkur og såpe som du kan pakke ned tidlig i baggen. Ein får kjøpt masse i mini-versjon hos blant anna normalt. Sjukehusa har også såper, men guri det var deilig å faktisk kunne bruke ein god shampoo og ta ein hårkur mens pappaen passar på bebis. Pakk også med nokre ekstra hårstrikker, fliseklemmer, hårkam og litt ansiktsprodukt. Det er rart kva ein god toner og hudkrem gjer med deg etter fødsel.
◌  Purelan
Det er veldig vanlig å få såre brystvorter i starten, blant anna fordi barnet ofte vil ligge til puppen nesten alle timar i døgnet. Purelan redda meg virkelig i tillegg til å smørje på litt morsmelk.
Ammeinnlegg
◌  Gravidpute fra Bbhugme
Denne var redningen min gjennom heile graviditeten og det var intet unntak under og etter fødselen. Den kan brukast for amming, for å finne ein god liggestilling og du kan knyte endene sammen og lage ei “seng” til baby.
Elektronikk
Me pakka kun med powerbank, headset og telefonladar – men eg veit mange også har med kamera.
◌  Diverse snack
Du skal mest sannsynlig være nokre dagar på sjukehuset, og da lønner det seg å ha noko å snacke på i fødebagen. Under fødsel bør du også ha noko sjokolade, proteinbarer, nøtter, brusen du likar og energidrikke.

 

Til baby:

Klær
Sjukehuset har dei vanlige bodyane, men me likte vertfall at ho hadde på eigne klær som er mykje søtare.
◌  Bilsete
Me brukte dog vogn ettersom me bur rett ved sjukehuset – men dette blir jo opp til kvar enkelt.
◌  Smokk
Kok opp smokkane på forhånd og ha dei i ein liten bokse.

Vår elskede skatt som allerede har blitt to månadar. Can someone stop the time? 

Eg tenkte å køyre på med ein spalte der eg oppdaterer for kvar månad som går om Jasmine, kva som er nytt og korleis ho har vært. Me har allerede hatt prinsessa vår i to månadar og tiden har gått så ufattelig fort. Sjølv om eg føler ho er den samme lille babyen som låg på brystet mitt for to månadar sida, så har ho utvikla seg så utruleg mykje. Ved fem-seks vekers alder begynte Jasmine å smile sånn skikkelig, ho er derimot ei lita primadonna – og det kreves mykje for å lure fram smilet. Ho smiler aller mest til mammaen og pappaen sin, og veldig sjeldent til mennesker ho ikkje har sett før. Da må du være babywhisperer. Lyse stemmer, sang og pludring er noko av det morsomste ho veit, og gladest er ho når ho får ligge å sprelle på stellematte. Blikket kan, i tillegg til å feste seg, følge oss visst me bevegar oss – og det verkar absolutt ut som ho kjenner oss att. Når pappa kjem heim er ho super happy, snakkar og smiler.

Babygym, leiker, sang og musikk er også blitt veldig gøy. Jasmine kan ligga lenge på magen med hovudet og brystet løfta, og elskar å sjå rundt seg. Me merkar allerede at det ei ei nysgjerrig jente me får i hus. I tillegg merkar me at personligheta hennar kjem meir og meir fram for kvar dag. Ho er sta, bestemt, snill og veldig glad i rutiner. Me har enda ikkje fått nokon rutiner på mating, men det går sjelden meir enn to timar mellom kvar gong ho får pupp. Aller helst vil ho sova der ho sovna etter amming, og våkner veldig lett i det me legg ho ned. På natta er ho verdens flinkaste baby og er som regel oppe ein gang for mat. I 6-vekersalderen begynte me å innføre lette rutiner som å ta på pysj klokka sju og begynne med legging. For at ho skal sovne må ho ha på white-noise fra YouTube, så me vurderar å kjøpe drømmesauen Ewan. I motsetning til andre småbarn har ikkje Jasmine den lange duppen på formiddagen enda, men heller fleire små dupper på 20-30 minutt. Alt er greit så lenge ho fortsetter å sove fra 20-06.30 (med ein oppvåkning).

Me har også gått gjennom hennar første utviklingstrinn som me merka var på besøk i ei veka. Ho var ekstra grinete på kveldene, ingenting var godt nok og ho sov mindre. I tillegg ville ho helst ligge med puppen i munnen døgnet rundt (noko ho også gjorde når me var heime). Eine kvelden var me på besøk hos søstra mi og ho begynte å skrike ein utrøstelig gråt, og eg fekk så vondt i mammahjertet. Det er derimot ferdig no, noko me er veldig glad for. Endeleg er ho den Jasmine me kjenner 🖤

Det siste eg skreiv var at me vart heimsendt og hadde eit håp om at noko skulle skje av seg sjølv naturlig i laupet av helga. Lørdag skjedde det ingenting, og heller ikkje søndag. Sida ingenting hadde skjedd naturleg i laupet av helga møtte eg opp aleine på Ahus mandag som planlagt. CTG, ultralyd og legeundersøkelse stod for tur – og ut ifrå dette kom me fram til at ballong var det smartaste.Eg kunne aldri tenka meg noko meir unødvendig enn ballong, og hadde aldri høyrt at det hadde effekt. I mens eg tok blodprøvane kjente eg riene som begynte å ta seg rolig opp – men eg gjekk heim uten stopp eller pause. Når eg kom heim hadde eg så sabla vondt i magen og ryggen og fant fram ei varmeflaske for å lindre. Er det noko som er skikkelig smertestillende uten medikament er det jaggu varme og varmt vatn. Det er magisk!

Her er skjermen som er tilkopla CTG-maskina som eg forklarte i forrige innlegg. 138 er babyens hjerterytme og den nederste linja viser sammentrekninger i livmora. Tallet 7 kan vise kor sterke sammentrekningene dine er. Under fødsel var denne på godt over 100!

For å prøve å slappe av litt gjekk eg til sengs for å forhåpentligvis få litt søvn, noko eg også fekk. Det store nederlaget kom da eg våkna og riene eg hadde kjent på før eg gjekk til sengs hadde avtatt heilt. Timane gjekk uten at murringane kom tilbake, og eg var fast bestemt på at morgendagen skulle komme sammen med modningspiller og drypp. Lite visste eg jo da om at klokka 18.30 skulle ballongen min dette ut. Eg fekk beskjed om å jevnlig dra litt i ballongen, og klokka halv sju drog eg lett i ballongen og der kom den ut. Ettersom eg innstilte meg på at eg kom til å starta med fødselen tirsdag bestemte eg og Abdi oss for å gå opp på Kiwi for å kjøpe is, og kose oss med siste dagen som “aleine”. I det me gjekk opp på Kiwi kjente eg at noko skjedde, magen stramma seg! Eg fekk mi fyrste rie! Den fyrste rien er ikkje så voldsom vond, men ein merkar at det er noko som skjer. Det er som alle seier at når du får di fyrste rie, skjønnar du at det er ei rie og ikkje ein kynnar.

Me satt og kosa oss med is og såg på TV, mens me venta på at riene skulle ta seg opp eller om dei kom til å gå over. Riene mine tok seg så sjukt opp og innen tre timar satt eg i dusjen på ein stol Abdi hadde fått pressa inn i kabinettet og spylte varmt vatn på magen og ryggen. Abdi stod utanfor med rieteller og motiverte meg. Ein ting skal eg lova dikka, og det er at han er den beste partneren eg kunne hatt med meg under fødsel og motiverte og støtta meg heile vegen. Etterkvart begynte riene å komme mykje oftare og på ti minutt hadde eg tre-fire rier. Me bestemte oss for å ringa føden, og fekk beskjed om å vente til dei varte rundt 50 sekund – 1 minutt. To timar seinare ringte me taxi og kom oss opp på Ahus, fødeavdeling.

Detta bildet er tatt klokka 12.37 på tirsdag 10. mars, og eg hadde her vært i fødsel sida kl 03. 

Etter å ha komt inn på fødestua og blitt undersøkt fekk eg vite at riene mine var svake, men at fødselen var i gang med mine 3 modne cm. Den første delen av fødsel fra rundt klokka 1-3 gjekk veldig seint sjølv med intense rier som kom oftare og oftare. Eg hadde gleda meg så sjukt til å få ligge i badekar, og kjente eg vart lei meg når eg ikkje fekk det. Sida eg visste at varme hadde ein lindrende effekt satt me oss på badet, eg i dusjen og Abdi på ein stol ved sida av meg. Etter å ha sittet i dusjen i rundt ein time fekk me komme inn på rommet der fødselen skulle ta plass, og eg blei lagt på CTG. Når ho da undersøkte meg var eg 4 cm, og me fekk endelig epidural! Dikka som skal føde, gjer meg ein tjeneste; takk JA til epidural. Før epiduralen med rier kvart tredje minutt var smertene på ein solid 7’ar og ein veit ikkje kor ein skal gjere av seg når dei værste riene kjem. Med epiduralen merka du veldig, veldig lite til riene og det er absolutt verdt å få slappa av litt. Me sov ti minutt rundt klokka sju, og det gjorde verkeleg underverk. Etter nokon ekstra doser smertestillende i epiduralen begynte eg å merke meir og meir, og eg fekk endelig lov til å prøve å presse litt rundt klokka 12. Dette hjalp minimalt og dei bestemte seg for å ta vatnet. Etter vatnet blei tatt blei eg fort 1 cm meir åpen og fekk lov til å presse! Her begynte det å gjere så sjukt vondt og epiduralen funka nesten ikkje lengre.. Etter å ha pressa i rundt 1 time uten at Jasmine kom noko lengre ned fekk eg beskjed om å legge meg på sida i ein times-tid for å sjå om det kunne hjelpe å få ho lengre ned. Alt gjorde så vondt og berre det å snu meg krevde hjelp av to ettersom eg fekk alt for masse smertestillende og hadde null følelse i beina og kunne så vidt hjelpe til. Mens Abdi og jordmødrene støtta og hjalp meg kjente eg at eg følte press igjen og ba om å få pressa.

Det jævligaste med heile pressingen var at eg høyrte jordmor og jordmorstudenten snakka om at ho ikkje kom lengre ned. Eg skjønte meg ikkje på korleis eg skulle presse for eg fekk ho ikkje lengre ned! Etter ein time til med pressing uten noko særlig effekt fekk eg beskjed om at jordmødrene hadde prata med legen som kanskje måtte komme å hjelpe til, noko eg nekta for. Eg er ein skikkelig stabukk og skal alltid klare ting sjølv. Etter å ha pressa ein time til, og totalt tre timar med pressing klarte eg ikkje meir. Eg var utmatta, livredd og så sliten. Uansett kor eg prøvde å presse ned så klarte eg ikkje å få ho ut, og eg ba om å få inn legen for å få hjelp. Eg hugsar ikkje så masse fra siste del av fødsel anna enn ein fryktelig redsel for at Jasmine ikkje skulle komme levande ut. Lille babyen min. Etter legen hadde kopla på sugekoppen løfta eg hovudet mitt og såg ho i augene og skreik “få ut babyen min, få ho ut levande, hjelp meg”. Ein blir heilt desperat. Eitt press med sugekopp, to press med sugekopp og drahjelp – også var Jasmine ute. Tirsdag 10. mars 2020 – klokka 14.37 kom du til verden 58 cm lang og 4555 gram tung. Tenk at me endelig hadde fått ut jenta vår, og ho endelig var her hos oss. Å få ho på brystet er den mest magiske følelsen eg nokon gang har opplevd, og det er ingenting som kan samanliknast med det. Ingenting. Eg såg opp på Abdi og innsåg at livet endelig var komplett 🖤

Eg griner av det bildet her fordi det var eit augenblikk som stod heilt stille, der det berre var oss tre i heile verden. Å få holde ho, sjå ho og holde rundt ho var heilt ubeskrivelig. Alle smertene gjekk vekk og alt ein føler er berre lykke. Verdens stoltaste foreldre.

 

 

Endeleg har eg tenkt til å dele fødselshistorien min. Den kjem til å bli ufiltrert, ekte og rå – så visst du vil lese om ein glanshistorie ber eg deg klikka ut av bloggen. Ettersom det er så masse å fortelle deler eg den opp i tre delar; før, under og etter. Her er del ein.Tenk at eg endelig er blitt mamma, Abdi har blitt pappa og lille Jasmine er her hos oss. Skal eg være heilt ærleg føltes det ikkje ut som ho skulle komma i det heile tatt på slutten, og eg var heilt sikker på at ho aldri kom til å komme ut. Visst du har fulgt bloggen min lenge veit du at termindatoen min var den 27. februar, og eg var egentlig ganske innstilt på å gå overtid. Sjølv om ein innstiller seg på dette blir dagane utruleg lange dagen ein går over den magiske datoen. I tillegg hadde eg ein del modningsteikn i det termindatoen begynte å nærme seg som rygg- og magesmerter, kynnara og nedpress. Ikkje nok med det, men eg følte magen hadde seget ned noko eg også fekk bekrefta av familie og venner.

Savna gigamagen kvar einaste dag!

Endeleg har eg tenkt til å dele fødselshistorien min. Den kjem til å bli ufiltrert, ekte og rå – så visst du vil lese om ein glanshistorie ber eg deg klikka ut av bloggen. Ettersom det er så masse å fortelle deler eg den opp i tre delar; før, under og etter. Her er del ein.Tenk at eg endelig er blitt mamma, Abdi har blitt pappa og lille Jasmine er her hos oss. Skal eg være heilt ærleg føltes det ikkje ut som ho skulle komma i det heile tatt på slutten, og eg var heilt sikker på at ho aldri kom til å komme ut. Visst du har fulgt bloggen min lenge veit du at termindatoen min var den 27. februar, og eg var egentlig ganske innstilt på å gå overtid. Sjølv om ein innstiller seg på dette blir dagane utruleg lange dagen ein går over den magiske datoen. I tillegg hadde eg ein del modningsteikn i det termindatoen begynte å nærme seg som rygg- og magesmerter, kynnara og nedpress. Ikkje nok med det, men eg følte magen hadde seget ned noko eg også fekk bekrefta av familie og venner.

I mens eg venta på overtidskontrollen min den 6. mars prøvde eg alle moglege kjerringråd som skulle hjelpe fra A-Å. Spesielt godt hugsar eg da eg skulle ete ein heil ananas. Då eg gjekk opp på Kiwi kjente eg det stramma seg rundt magen og eg var sikker på at det var ei rie, men det kom ikkje tilbake. Kun mammaer forstår følelsen av spenning i det dei trur dei kjenner den fyrste ria – oooooog, kor skuffa ein blir når ein forstår at det ikkje var det. Uansett kor hardt me prøvde å få ut Jasmine likte ho seg FOR godt der inni og nekta å komme ut. Ho er allereie ein stabukk noko me også fekk oppleve under fødsel. Skikkelig trivselsmenneske.

Uansett kom den 6. mars og eg var sikker på at eg endelig skulle få bli satt i gang. Dog var eg veldig usikker på om eg ville det, eller om eg ville vente til siste stopp. Abdi var med opp på Ahus der me gjennomførte CTG (undersøkelse der ein ser på aktiviteten og hjerterytmen til den lille), ultralyd og vaginal undersøkelse. Ettersom eg hadde styrt på og baka, vaska, gått trapper og mykje meir tenkte eg at no, no skulle eg vertfall være 3 cm åpen. I det eg såg opp på legen og ho sa at eg var 2 cm og umoden kjente eg igjen på den store skuffelsen. Eg veit det er veldig teit å tenke sånn, men automatisk popper det opp tankar som at “kroppen min klara ikkje ein gang å sette i gang fødselen sjølv”, “eg klarar jo ingenting”. Sjølv om eg ikkje var moden valgte ho å strippe meg lett der ho kom til, og ein skulle sjå an i laupet av helga om det hadde noko effekt. I tillegg kjente eg frykten begynte å byggje seg opp over at det var ei stor jente som skulle komme til verden. På vekstestimeringen sa legen at ho mest sannsynlig skulle være 4000 gram, men at det kunne skille på 300 gram +/-.Det var aldri snakk om å bli igangsatt på fredag, noko som egentlig gjorde meg glad sida eg sjølv veit korleis det er med ressursar i helgene. Redusert. Eg fekk beskjed om å komme tilbake på mandag for igangsetting, visst noko ikkje skjedde i laupet av helga..

Oh well, hello. Det var plutselig sjukt rart å sitte inne på blogg.no igjen, men to skritt fram – og eitt tilbake. Med andre ord, eg tenker å gå tilbake til denne plattformen. I det siste har Nouw skapt på masse problemer med innlogging, innleggspublisering og litt anna diverse. I tillegg har mange av mine nærmaste ønska meg tilbake hit ettersom det er ei nettadresse som er lettare å hugse, og at ein dermed gjer det enklare å besøke denne bloggen enn Nouw.

Eg har så mykje spennande å dele med dikka, men me tar eitt skritt av gangen. Og eg kan jo berre gi ut den største nyheiten av alle, og det er at eg er blitt mamma! Dei fleste som les bloggen er nok familie og venner, men dersom du har besøkt denne bloggen og håpt på eit lite comeback så har eg og Abdi blitt foreldre!! Eg gler meg til å dele masse med dikka, blant anna fødselshistorien. Del ein av tre er snart klar for publisering, og eg synest de bør ble dikka. I den tiden me er inne i no blir det godt å kunne ha noko eiget å drive med, og få tilbake hobbyen som blogger. Det er jo noko eg elskar, nemlig å snakke med dikka, anbefale seriar og tipse om gode produkt. Me har så mykje å ta igjen, eg klarar så vidt å vente ♡